Kruspersille

Inside we are all the Same

Hjertebank 27/09/2009

Filed under: Disse fine tingene,Søte historier — kruspersille @ 16:23
Tags:

Jeg har ryddet opp i wordpressen min, og jeg fant en del utkaster jeg syns det var for ille å kaste. Derfor slenger jeg det ut her og nå. De er skrevet for ganske mange måneder siden.

Han tar borti henne og smiler i det de går forbi hverandre, og hun smiler for seg selv de neste 50 meterne hun trør . Hun blir så glad av han. Hans pene ansikt, sjarmerende smil og den herlige latteren.

Mens det regner, står de i skogen og kysser, og hun blir varm innvendig.

Når han øser henne full av komplimenter vet hun at han mener det, og hun smiler mens hun stryker han på ryggen.

Han ligger der og sover, og hun gjør ikke annet enn å se på han fordi det er lenge siden hun så han sist.

Når hun forlater han vet hun at det her og intet mer hun får. Men det er sånn det skal være. Og hun er tilfreds med det. Tror hun. Hun er visst ikke helt sikker likevel.

Langt i det fjerne ser jeg deg.  Du gliser, og jeg blir skjelven i knærne. Alltid blir jeg skjelven i knærne. De sekundene det tar når vi går i møte med hverandre er lange.  Når du slipper ut de første ordene blir jeg varm innvendig. Både stemmen og måten du snakker på er musikk for mine ører.  Jeg vil aller helst kaste meg over deg og klemme deg så hardt at du ikke får puste….

Vi kysser mens vi ruller i gresset.  Jeg ler fordi jeg aldri har kysset liggende i gresset før.

For noen år siden møtte jeg deg. Og siden da har jeg ikke klart å glemme deg. Du vil alltid være den ene. På et vis.

Når jeg ser deg ,tenker jeg på deg i flere dager etterpå før hjertet igjen roer seg og stiller seg inn på normal puls igjen.

Vil egentlig ikke ha det sånn. Jeg vil ha deg her hele tiden.

Men det går greit. Det er sånn det er. Og jeg er blitt vant til det.