Kruspersille

Inside we are all the Same

Blomstene var hvertfall fine 24/05/2010

Filed under: savn,Tankevekkere — kruspersille @ 23:15

Du takket så veldig for blomstene, du syntes de var så fine. Og du lurte også på når jeg hadde vært der. Tja, klokken var vel sånn rundt halv to, trodde jeg.

Ein nye dag
ein heilt ny dag og eg e aleina
og det føles så rart

-Hvorfor kom du ikke innom?  hører jeg i den andre enden. Jeg visste spørsmålet kom; jeg visste bare ikke at det skulle komme så fryktelig brått på.

Ein bitter smag
et kjølig drag av stillhed i huset
Du e ikkje lenger her

-Uff, nei vi hadde det så travelt,skjønner du. Sjåføren skulle på jobben og sånn. Men tenker å stikke innom i juni om det passer, sa jeg.  Jeg vet ikke hva han tenkte eller følte om det jeg sa.

Dagene me delte blei så gyldne som løv
nå visne de te støv

Vi snakket om hvordan det gikk, og det gikk greit. Men vi savnet begge to. Savnet var rett og slett veldig stort. Han syntes det var blitt ganske stille og det likte han ikke. Vi ønsket hverandre en fin dag videre og så la vi på.

Jeg sa ingenting om at jeg vil flykte fra sorgen, og at å treffe han vil føre til at tårekanalene åpner seg noe voldsomt. Og at jeg ikke har så lyst til å høre på hans sorg fordi jeg tenker på min egen sorg som jeg synes er vond nok. Jeg sa heller ingenting om at jeg syns det er vanskelig for jeg vet ikke hvilke trøstende ord jeg kan gi. For det er ikke jeg som har mistet min livsledsager gjennom hele livet. 

Jeg har mistet min kjære tante Tulla. Og det er vondt nok å tenke på.

Jeg skyver alt litt foran meg.


 

En engel langt i det fjerne 26/04/2010

Filed under: Babling,Tankevekkere — kruspersille @ 01:28
Tags:

En tåre renn nedover mitt kinn. Den e ikkje aleina. Den e omgjedd av mange andre våte tåra.

Æ vil så gjerne på dæ ta, men æ når dæ ikkje. Æ vil så gjerne med dæ snakke, men æ høre dæ ikkje. Æ vil så gjerne dæ se, men æ ser dæ ikkje. Æ vil så gjerne på besøk tel dæ dra, men æ kan ikkje veien. Æ vil så gjerne puste førr dæ, æ vil så gjerne hente dæ heim igjen, æ vil så gjerne klemme dæ hardt, æ vil så gjerne at du ska være der du alltid har vært.

Æ håpe du har det bra.  Æ snakke tel dæ, men æ får ingen svar…..

Fordi du var som en sol på vår vei

og lånte oss litt av din ild

vil jeg takke deg

mest fordi du var til…

Du e så nær, så nær, men likavel så fjern.

Tre lange og uvirkelig måna  ❤       21.01.2010

 

Til ettertanke 10/02/2010

Filed under: savn,Tankevekkere — kruspersille @ 13:01

Det er 20 dager siden nå. Og tiden går videre. Selv om jeg ikke lenger gråter for deg hver dag, så tenker jeg på deg. Innimellom kommer jeg på at du faktisk er borte, og da blir det i noen sekunder veldig trist i hjertet. Jeg skyver det litt foran meg og tenker fortsatt at det er ganske absurd. Helt absurd. Helt uvirkelig.

Vi savner deg, og det er ikke mange dagene siden jeg ønsket å få komme til Drammen på besøk til deg.

Jeg savner deg. Jeg savner jordbær- og blåbærsyltetøyet ditt. Ja, rett og slett savner deg…..

 

Det hele føles så… 30/01/2010

Filed under: Tankevekkere — kruspersille @ 15:44
Tags:

… halvferdig, tenker jeg, mens den sorte bilen tar henne ifra oss. Det er over, det er virkelighet, det kan ikke endres og vi må godta det.

Vi forlater en kirke full av gode ord, tårer og sorg.

 

Fra livet til døden er veien så kort. Vi kan ikke fatte at du er gått bort.

 

Ein nye dag

ein heilt ny dag og eg e aleina

og det føles så rart

Ein bitter smag

et kjølig drag av stillhed i huset

Du e ikkje lenger her

Dagene me delte va så høge og blå,

nå sive tågen på

 Alt eg såg, såg eg samen med deg

Alt eg gjor, det gjor eg samen med deg

Me sto og falt

 gjekk rett og galt for kartet var gammelt

og terrenget var vilt

Me smakte alt

fra søtt te salt – me stjal oss en fabel,

ein roman med forvirra slutt

Dagene me delte blei så gyldne som løv

nå visne de te støv

 Alt eg såg, såg eg samen med deg

 Alt eg gjor, det gjor eg samen med deg….

 

Tekst: Erik Hillestad og Sigvart Dagsland
 

Triste dager 19/01/2010

Filed under: savn,Tankevekkere — kruspersille @ 22:41
Tags:

Jeg skal innrømme det at jeg blir ganske ivrig på tastaturet når humøret er møkka dritdårlig. Da flommer hodet over av tanker som jeg helst skulle hatt på «papiret» allerede.

Dagene mine går i bekymringer for deg,kjære. I dag har jeg faktisk skjønt at du kommer til å forlate oss alle sammen her på jorda, og at du kommer til å bli min engletante.  I løpet av morgendagen har du sovnet stille inn og kommet til et bedre sted. Du har så vondt,kjære deg, og da er det bedre for deg at du forlater jorda.  Jeg har ikke lyst til å ha deg som engletante i himmelen. Jeg vil ha deg her på jorda…

Jeg har tenkt mye på døden i dag, og jeg syns det er så urettferdig. Jeg skjønner ikke hvordan det kommer til å bli når du forsvinner. Da blir det ikke flere helger i Drammen med deg hvor vi shopper, løser kryssord, broderer og snakker om det ene og det andre. Jeg blir så lei meg av å tenke på dette. Jeg hadde ikke trodd at din tid allerede var kommet.

Jeg er ikke klar. Jeg er ikke klar for dette.

Jeg har bestemt meg for å klare dette

Ordene dine smeller i meg oftere enn du aner, og jeg skulle så ønske at du hadde klart å sette den setningen ut i live.

Jeg drømmer meg 21 dager tilbake da livet ennå var i orden!

 

It reminds me of you 18/01/2010

Filed under: Tankevekkere — kruspersille @ 00:15
Tags:

På stuebordet lå kryssordblyanten din. Den blyanten med det pervese viskelæret på toppen. Så mange kryssord vi har løst med den blyanten….. På badet hang morgenkåpa di på veggen, og med en gang jeg så den så jeg også for meg deg hver morgen og hver kveld sittende i den. I kjøleskapet sto jordbærsyltetøyet ditt, og i fryseren lå bokser merket med eksempelvis «kjøttdeig» og «suppe.» På veggen hang kalenderen uten en eneste merknad, og på veggen hang en lapp med din skrift hvor det sto «Husk lysene!» I medisinskapet lå medisineskene dine, og fremst lå Apocillin-eska di som du fikk før jul fordi legen trodde du hadde halsbetennelse.

 

Alle disse tingene var der, og alle disse tingene er veldig deg. Men du var ikke der… Jeg håper du kommer tilbake igjen!

 

Kjære tante 13/01/2010

Filed under: Tankevekkere — kruspersille @ 00:19
Tags:

Dagen i dag har vært preget av at jeg har sett for meg det verste. Jeg fikk en sms som fikk meg til å gråte, og den samme sms-en lagde knuter i magen. Jeg har aldri vært så redd for at du skulle dø som i dag. Jeg var sikker på at jeg om en ukes tid ble nødt til å stå ved graven din og gråte vemodige tårer.  Jeg så for meg at jeg ble en få en vond telefon, jeg så for meg de fæle dagene i etterkant, jeg så for meg hele familien i tårer.  Jeg har vært så redd. Og jeg har angret. Angret på at jeg ikke har vært oftere på besøk etter at jeg flyttet nærmere dere. Kun to ganger har jeg klart å komme på helgetur. På et halvt år. Det er altfor lite.

Men du klarte dette også du, kjære tante. Operasjonen gikk fint, og du er enda i blant oss. Det er den beste nyheten jeg har fått på mange, mange dager. Det at du enda er i blant oss og at du klarte operasjonen gir meg håp til at alt skal gå bra til slutt.  Du må ikke glemme dine egne ord! Jeg vet at du klarer dette, og når du gjør det skal jeg fortelle deg hvor redde vi har vært for at du skal forsvinne fra oss og hvor fryktelig glad vi er i deg.

Dette klarer du,tante! Dette skal vi klare!