Kruspersille

Inside we are all the Same

Hjertebank 27/09/2009

Filed under: Disse fine tingene,Søte historier — kruspersille @ 16:23
Tags:

Jeg har ryddet opp i wordpressen min, og jeg fant en del utkaster jeg syns det var for ille å kaste. Derfor slenger jeg det ut her og nå. De er skrevet for ganske mange måneder siden.

Han tar borti henne og smiler i det de går forbi hverandre, og hun smiler for seg selv de neste 50 meterne hun trør . Hun blir så glad av han. Hans pene ansikt, sjarmerende smil og den herlige latteren.

Mens det regner, står de i skogen og kysser, og hun blir varm innvendig.

Når han øser henne full av komplimenter vet hun at han mener det, og hun smiler mens hun stryker han på ryggen.

Han ligger der og sover, og hun gjør ikke annet enn å se på han fordi det er lenge siden hun så han sist.

Når hun forlater han vet hun at det her og intet mer hun får. Men det er sånn det skal være. Og hun er tilfreds med det. Tror hun. Hun er visst ikke helt sikker likevel.

Langt i det fjerne ser jeg deg.  Du gliser, og jeg blir skjelven i knærne. Alltid blir jeg skjelven i knærne. De sekundene det tar når vi går i møte med hverandre er lange.  Når du slipper ut de første ordene blir jeg varm innvendig. Både stemmen og måten du snakker på er musikk for mine ører.  Jeg vil aller helst kaste meg over deg og klemme deg så hardt at du ikke får puste….

Vi kysser mens vi ruller i gresset.  Jeg ler fordi jeg aldri har kysset liggende i gresset før.

For noen år siden møtte jeg deg. Og siden da har jeg ikke klart å glemme deg. Du vil alltid være den ene. På et vis.

Når jeg ser deg ,tenker jeg på deg i flere dager etterpå før hjertet igjen roer seg og stiller seg inn på normal puls igjen.

Vil egentlig ikke ha det sånn. Jeg vil ha deg her hele tiden.

Men det går greit. Det er sånn det er. Og jeg er blitt vant til det.

Advertisements
 

Når du møter en gammel flørt du helst ikke vil se 03/06/2009

Filed under: Søte historier,Single kruspersille — kruspersille @ 22:27

I helgen så jeg min siste flørt. Med sin nye flørt.  Jeg kjente ingenting. Det stakk ikke litt i hjertet mitt engang selv om det var han som tråkket på meg og dyttet meg ned i en søledam.

Vi hadde egentlig rotet litt sammen forrige sommer før jeg møtte han igjen en tilfeldig kveld ute på byen. Etter denne kvelden tikket det rett som det var inn nye meldinger på telefonen min. Meldinger det etterhvert røyk hett av. Det var egentlig aldri sånn at jeg følte at hjertet mitt var på tur ut av kroppen, men det å bli lagt merke til på den måten var litt spennende.  Vi bestemte oss for å treffes igjen noen uker etterpå og vi gledet oss vel stort begge to. Forventningene var skyhøye, og vi hadde delt flotte,romantiske og hete meldinger med hverandre i lang tid.

Jeg vet ikke helt. Det var et helt greit treff, og det ene førte til det andre før vi lå tett omslynget i sengehalmen. Dagene etter kjente jeg at jeg ikke orket å se han igjen. Og dagene gikk, og jeg hadde alltid en unnskyldning på lager. Helt til den dagen han kom med sine ord: «Jeg har vel egentlig noe uoppgjort med min ex…»      Det er rart med det, men jeg kjente jeg ble litt irritert selv om jeg selv hadde vært noe avvisende. Jeg klarte ikke annet enn å svare: «Ja,det har du vel….!» 

Og ikke hørte eller så jeg noe mer til han før nå i helgen. Da jeg så han vandre rundt med sin tidligere og nåværende flørt. Men det var greit. Jeg brydde meg ikke.

I ettertid innså jeg at dette «forholdet» aldri hadde fungert, men så er det vel noe med det du ikke kan få