«Går det bra for tiden?» spør hun meg. Jeg kjenner igjen stemmen hennes og kan se for meg det lyse håret og den lille kroppen hennes. «Joda,det går nu sånn opp og ned…» Jeg vil ikke for alt i verden legge ut om hvordan det egentlig går siden det er så mye folk rundt meg. Jeg har ingen planer om å utbrodere noe om hva jeg føler om saken, og grunner til hvorfor jeg ikke har oppsøkt henne siden sist. Jeg blir egentlig litt forbannet over at hun er nødt til å sette meg utfor dette her, og plage meg på den måten. «Du vet jo det at du kan komme hit når som helst sånn at vi kan hjelpe dæ litt. Få litt nye inspirasjona..» Nye inspirasjoner? Hvem sier at jeg egentlig trenger nye inspirasjoner? Jeg syns hun har trådt langt over streken denne damen, og sier strengt at jeg virkelig ikke trenger noe nye inspirasjoner hos henne, og at det går alldeles fint. Jeg kjenner at jeg lyver litt, men jeg holder meg skjerpet. Hun høres litt skuffet ut da hun hører hva jeg svarer, og hun sier at hun når som helst kan hjelpe til. Det er bare å «stikke innom». Da jeg slenger på røret føler jeg meg forfulgt, tråkket på og dyttet ned i en grop jeg ikke kommer meg opp fra. Samvittigheten gnager. Jævla Sats-dame.
Når jeg finner mugg i brelettsmøret mitt…. 13/05/2009
…så skjer følgende i fortløpende rekkefølge:
- Jeg brekker meg litt.
- Jeg sjekker datoen og finner ut at den ikke går ut før om 3 uker.
- Jeg pælmer smørboksen i søpla.
- Jeg sier til meg selv at jeg aldri skal kjøpe brelett igjen.
- Jeg drar på butikken og kommer hjem med Soft Light.
Aldri mer Brelett! En ny ting jeg kan føre opp på listen over ting jeg ikke takler.
En tullete historie
Jeg blir invitert med på grilling av pølser i en eller anna tilfeldig fjære, og jeg takker selvfølgelig ja. Han (kompisen min) henter meg og vi kjøper inn en dunk med pølser og en engangsgrill, og fyker avgårde til den fjæra som ligger lengst borte på apeøya. Mens vi venter på at grillkullet skal bli grått, hopper vi fra stein til stein i fjæra, og forsøker å se hvem som kaster gråstein lengst. Jeg taper med største selvfølgelighet.
Med en grill som har like dårlig fres som en avslått plate, griller vi pølsene våre, og oppdager at det begynner og regne. Vi stikker grillen under armen og løper til bilen for å sitte under bagasjelokket. Jeg presterer å si at han er eier av det ryddigste bagasjerommet jeg har sett, og han sier seg enig, og jeg begynner og lure på hvorfor det er så ryddig. «Vårrengjøring», sier han. Og jeg nikker, men han spør om jeg tenkte på noe annet. «Ja..» sier jeg, «du hadde kanskje baktanker.» Han ler. Hvorfor ler han? Når han siden snakker med sin far som sier at venninnen hans bare må oppføre seg og ikke finne på noe tull blir jeg selv flirfull. Så når vi da kjører langt uti huttaheita (også kalt Tromvik) hvor det nesten ikke bor en sjel, begynner jeg å lure på om jeg enten kommer til å havne i bagasjerommet med kneblede hender og tape over munnen eller om han kommer til å sette meg av i skogkanten hvor det ikke finnes dekning og det som sagt ikke bor en sjel som kan redde meg.
Jeg kom meg hjem, og det var faktisk bare vårrengjøring 😉
Nei,jeg er ikke interessert i å gå ut å ete el no sånn fredag 12/05/2009
Jeg er medlem av nettsamfunnet Nettby, og der florere det av menn som er på jaktmarkedet, og jeg er for tiden plaget av en fyr med de «rette» sjekkemetodene. Først fikk jeg denne:
«ka du jør??? ska vi gå ut å ete el no sånn fredag vest d ikkje kommer nåkka i veien»
Jeg vet ikke helt hva slags svar han hadde forventet seg akkurat, men jeg måtte takke pent nei til denne hyggelig invitasjonen. Han sendte i ettertid flere brev denne mannen som skriver han er «så singel som det går an»… og det siste brevet jeg har fått er dette:
«æ e meget snill, roli, hjælpsom, respektere jenta som ikkje mange jør, hold opp døra t jenta, æ oppføre mæ når æ e ilamme jenta å»…..
What a catch!!!!! En ånkli DonJuan…
Strenge Tante Li 09/05/2009
«Tante Li?» hører jeg fra reolene på Rema 1000 og mot meg kommer guttungen løpende. «Ja» svarer jeg, og skimter et eller anna i nevene hans. «Kan vi kjøpe dettan bladet her?» spør han pent mens han ser forventningsfullt på meg. «Neei..» sier jeg nølende og håper at han skal glemme det og legge bladet fra seg. Jeg ser han blir småtrist. «Jammen…Det e jo med en sånn her leke, og sånn…Koffer kan vi ikke kjøpe det?» Jeg leter frem strenge-tante-li, og forbereder meg. «Nei,vi ska nok ikke kjøpe den i dag.» Jeg får straks slengt svar i retur. «Koffer det?» Jeg tramper bortover reolene og skjønner godt at det ikke vil fungere å si at jeg vil unngå å skjemme han helt bort. «Vi har tross alt kjøpt kinderegg, da blir det ingen blad i dag» Jeg hører han subber etter meg og går bort til reolen for å legge bladet tilbake. Ved bladreolen hører jeg guttungen si med tungt hjerte: «Men æ hadde jo så løst på det…»
Jeg er stolt over at voksne Tante Li tok en avgjørelse og sto for den selv da dådyrøyene kom. Han har nok ikke ennå skjønt det som kanskje ville ha fungert : «Du e den beste tante li, æ e så glad i dæ!!!!»
Det kommer nok…
Paradis 08/05/2009
Midt mellom busker og trær, like under fjellet ligger to små hus. De ligger plassert 30-40 meter fra hverandre (ikke kritiser min øyekastlengemåling) der hvor elger, harer og rever løper fritt omkring. Husene i Skogen ligger på verdens beste plass og jeg har endelig kommet meg på besøk hit. De to barna som bor i Husene i Skogen kommer løpende mot meg, og vi leker ute hele ettermiddag. «Gje mæ fart,ellers får du bart på rompa di!» roper guttungen, og jeg roper «hallo på do, din gamle sko» og får en «det-kan-du-være-selv-tante-li» slengt tilbake i trynet. Jentungen hyler når jeg forsøker å ta henne av dissa for det var hun slettes ikke klar for. Søte barna!
Røde jordbær 07/05/2009
Englemammaen 05/05/2009
Sitat fra MammaMelissas blogg:
Mamma? «Ja, vad är det. Gabrielle?» «Jo, jag undrar varför du är så ledsen. Andra mammor och pappor är inte så ledsna. Det har jag sett. De blir bara blöta i ögonen ibland.» Jag tar upp både Antonia och Gabrielle i knät, från det moln som de sitter på. «Jo, mammor och pappor blir väldigt ledsna när deras barn får bo i Himlen och när mammorna och papporna måste bo på jorden. Men det är inte alltid om man får blöta ögon när man är ledsen. Ibland så kan man städa eller göra andra saker väldigt mycket, när man är sådär jätteledsen inne i hjärtat…..
Kan du tenke deg noe verre enn å miste et barn? Jeg kan faktisk det, og det er å miste to barn. Jeg har i det siste kommet over en bloggen til Englemammaen Melissa (http://mammamelissa.blogg.se/), og en mer rørende og gripende blogg enn dette skal man lete lenge etter. Hun forteller sin historie om da hun mistet sine to tvillingjenter, Gabrielle og Antonia, i uke 20 i svangerskapet. Melissa skriver så bra om det å være en englemamma på godt og vondt.
Jeg sitter igjen med en klump i halsen, og det er virkelig en tankevekker på at man ikke skal ta noe for gitt.
Dersom du vil ha en gripende historie, stikk innom bloggen hennes.
Fem ting som har gjort meg glad i dag 04/05/2009
1. Skulkedagen jeg motvillig og frivillig tok.
2.Solen som skinte inn vinduet
3Middag med søsteren
4.Den fine gåturen jeg hadde
5. Sex and the City på tv3 kl.22.30
Rett og slett en glad-dag!
Tidenes melding 03/05/2009
Tidenes fyllemelding sendt av meg selv fant sted natt til i dag. Jeg sensurer selvfølgelig av diverse årsker navnet til denne gutten siden jeg ikke syns det er nødvendig å kringkaste det til verden. Den flotte sms’en sendt 3.mai kl.02:30 lyder som følger:
«Send manundut w xxxxxx xxxx» x= navn sensurert
Noen som tar den?
Jeg fikk «Hæ?» til svar. Skjønner det ikke.
De er der..
Anniken heter hun og kommer fra et hjem med trange kår. Hun vokste opp med moren og de to andre søsknene sine, i en liten leilighet hvor hun og lillesøsteren delte rom. De hadde nok penger til både brød og melk, og de fikk nye klær et par ganger i året. Hun dro ofte på vindusshopping og drømte om alle de pene klærne. Hun er i kveld ute med venninnene sine og hver gang ser hun etter de pene klærne for å finne en hun kan ta med hjem…
Madelen er en vill partyløve som vandrer på byen hver helg. Hun har en ekstrajobb på Statoil og hun jobber mye derfor er pengeforbruken høy. Hun har alltid siste skrik hengende i klesskapet og er fornøyd med det.
Dessverre har hun en tendens til å drikke altfor mye når hun først drikker, og når hun skal hjem fra byen har hun mistet både bankkort, mobil og ytterjakken. Hun røsker derfor med seg en tilfeldig en…
Karianne er på byen ca én gang i måneden. Hun er seriøst student og bruker derfor tiden sin på å lese til biologieksamen. Venninnene hennes kaller henne for Svirra fordi hun er vimsete og distré og har stortsett aldri kontroll på noen ting. I kveld er hun på byen og når det nærmer seg stengetid tar hun den på seg, men vet ikke at hennes egen (som er lik) bare har glidd ned på gulvet.
Nina hadde en dårlig oppvekst med alkolisterte foreldre, og hun ble tidlig plassert i fosterhjem. Hun drikker altfor ofte, og har et rulleblad langt som et ondt år. Denne kvelden hun er ute på byen har noen stjelt hennes, og hun er forbanna og leter etter en tilfeldig en som hun kan ta i stedet. Hun tenker at hvis noen stjeler hennes, så stjeler hun noen andres, -og det gjør hun.
Uten at du vet det, så er de der. Jakketyvene! Måtte de brenne i helvette!
Den følelsen du får når…
Har du noen gang kjent den følelsen hvor du møtte en fyr og du virkelig skulle ønske du hadde snakket mer med han? Den følelsen som gjør sånn at du googler fyren opp på facebook og fjorten tusen andre heter det samme som han? Den følelsen som sier at du burde ha utvekslet mobilnummeret med han? Den følelsen der ja…
Har du noen gang kjent den følelsen du får når du finner ut at han faktisk skrev mobilnummeret sitt på kroppen din? Herlig! 😀
Singel og sånn 02/05/2009
Han spørr om jeg har fått meg «ny type» og jeg blir litt betenkt. Hvor lenge bør det være siden forholdet opphørte før man spørr om en har fått «ny» type i forhold til å spørre om man har type? Jeg teller raskt over i hodet, og finner ut at det er tre år siden jeg var i et ORDENTLIG forhold, og jeg utelukker disse småflørtene rundt omkring. Så jeg rister faktisk på hodet. Jeg har ikke fått noen «ny» type,akkurat, og jeg kjenner at jeg hater spørsmålet. Spesielt når han stiller det på en så teit måte. Jeg lurer på hvorfor jeg hater spørsmålet og finner ut av det enten er a) jeg har faktisk ikke noen type og hater det, b) jeg har ingen type og liker ikke medlidende blikk, c) jeg liker ikke at folk skal skryte over at de har den beste kjæresten.
Vel, jeg gidder ikke å snakke om saken, og vrir samtalen over på han. Om han har fått det. Dame altså. Han rister litt nølende på hodet, og svarer at han egentlig ikke har det. Jeg begynner å lure på hvorfor han svarer på den måten, men finner ut at enten a) han holder på med ei, b) han er ikke i nærheten av ei dame og er flau over det, c) han har ikke noen for øyeblikket.
Med tanke på personen og hans karaktertiske trekk ville jeg påstå at svaret garantert var b, men dette motbevises da vi sier adjø og vi slår følge til stedet han skal til. Der damen bor, sier han stolt.
Ja, jeg løper hjem, og låser meg inne på hybelen. Singel og ensom.
Ps. Jeg er ikke bitter!
Kruspersille 