Kruspersille

Inside we are all the Same

Året 2008 31/12/2008

Filed under: Kruspersille tenker seg om — kruspersille @ 14:05

Det herlige året 2008 syng på sine siste tima. Året har rast avgårde akkurat som alle andre år.
I løpet av det her året har æ hatt mitt beste år på høgskolen, og æ har faktisk bare ett halvt år igjen før æ faktisk e blidd nåkka. Om seks måna har æ en tittel som almennlærer, og det e sykt å tenke på.
I Tromsø har æ også fløtta fra ei fancy leilighet tel ett kott på 12 kvm, og det har gådd overraskanes bra. Studentboliga kan være ille, men tel tider også ganske koselig. Økonomien har etter detta blitt ganske bra.
Æ ordna mæ tel og med ett medlemsskap på Sats, og det har vært utrulig artig.

Ett herlig år med mine artige venninne, og vi finn alltid på nå artig. Markomeannu fløyg forbi oss i ei altfor stor fart, detta året som alle andre år. Nån tura tel Oslo har æ hatt, og det har vært like artig kvær gang.

Heimplassen min e endra førr bestandig – tel det bedre. I løpet av året dukka det sakte, men sikkert opp et nytt hus på gården kor søstern og familien bor.
Ett nytt år med de herlige hjerteknuseran som for alltid kommer tel å være tante sine småengla.

I løpet av året har man trudd at man har funne kjærlighet, men like fort har man oppdaga at det nok va falsk alarm. Gleden har vært stor, men skuffelse har man også møtt.

Takk for detta året venna, familie og alle andre som har vært i livet mitt!

Mål førr året 2009:

-Trene litt meir
-Ha det enda meir artig
-Reise te utlandet
-Finne på nå nytt og spennanes
-Møte en herlig mann (det står i horoskopet)

 

Livets finurligheter 30/12/2008

Filed under: Disse fine tingene — kruspersille @ 00:20

En tanke kan streife mitt sinn…
Har du det bra der du e…?
Tenke du nån gang tebake?

Det varme smilet ditt…
Lukta av dæ…
Nøttebrune øya som ser på mæ..
En herlig god&lang klem

Savn?

Men det va nok best som det blei…

 

Sakte men sikkert.. 29/12/2008

Filed under: Skriblerier — kruspersille @ 23:55

Sakte, men sikkert ebbe romjula ut. Endelig,vil æ påstå! Æ bynne virkelig å bli lei det her juleopplegget. Twisten og andre julegodter ligg i skåle på stuebordan og æ klare ikke gjøre anna enn å trøkke dem i mæ, og ende opp temmelig kvalm. Æ e glad for at det e få daga igjen tel ett nytt år kor jula e borte og hverdagen kan innta livan vårres igjen. Æ vente på å unngå å se julegodter på stuebordag, slutte å være fyllesjuk etter julefesta og tel å få se Tromsø igjen. Spesielt fordi æ føle at det virkelig e på tide å komme sæ på Sats… Mange avisa har allerede bynt å pøse på med tips:

«Slik kan du bli kvitt juleflesket…»

Jada, sikkert mange gode tips der som æ slettes ikke bryr mæ nåkka om… Kommer æ mæ på Sats og kan unngå alle godteskåle så skal vel det der gå heilt greit… 😉

Jada, la hverdagen komme! Men først ska vi feire nyttårsaften ! 🙂

 

Den store forskjellen 26/12/2008

Filed under: Kruspersille tenker seg om — kruspersille @ 14:18

Å dra ut i Tromsø:
Du kan bestemme dæ i siste liten om du ska ut på byen eller ikke. Du kan sitte kor som helst å drikke dæ full og likevel vet du at du garantert kjæm dæ på byen med Tromsø Taxi (selv om de kan være litt treg å ta telefon på de mest hektiske dagan) Du kjæm dæ mest sannsynlig inn kor som helst på relativt kort tid, du får dæ faktisk en god drink som har ett fancy navn og når du ska heim igjen bringe Tromsø Taxi dæ trygt i seng etter en kald stund i taxi kø.

Å dra ut på bygdepuben:
Du må helst planlegge fjorten daga i forveien på grunn av det evige sjåførmaset. Ofte e d ingen som orke å kjøre fulle bygdefolk på puben, og distansan e så stor her at det e ganske ugunstig å ta taxi. Du må bestille ekstremt overprisa billett i forveien for å komme dæ inn, du står i barkø i en halvtime for så å oppdage at «bartendern» verken kan lage en sur eller en søt drink, KUN vodka battery. Når du da ska heim igjen og ikke har ordna dæ sjåfør må du ringe tel sovanes foreldra for å få de tel å berge dæ.

Men denna gang dalte en engel ned fra himmelen for å frakte oss trygt fram og telbake på fest 🙂

 

Nisse me latterkrampe 24/12/2008

Filed under: Skriblerier — kruspersille @ 12:14

Julaften e her, og plan va at æ og søstern sku troppe opp i nissekostyme i det nye huset på gården. Vi kledde på oss nån røde lørve, ei nissemaske og me ei svær puta under magen.
Så vandra vi avgårde fra toppen hos Carina og bort tel huset. Det va en artig tur,og vi prøvde å øve oss på en god «HoHoHo».
Da vi banka på døra, og døra åpna sæ ropte vi begge «HoHoHo» med beste innlevelse,og da Elena satte igang med «er det noen snille barn her???» med verdens beste nissestemme, da brast det førr den andre nissen. Gud, førr en latterkrampe æ fikk… Som Adrian sa:

«Nissen hadde veldig mye hoste…»

Jada, det blei ganske mye hosting, og etterkvært roa det sæ.  Søsern tok nissejobben på strak arm og delte ut pakka i hytt og gæver. Heldigvis va d ingen onga som va redd nissan denna gang.
Tel slutt gikk vi og ropte «god juul» før vi gikk ned bak hushjørne og tørka svetten under nissemaska!

Nu e d jul! Nu e d Askepott, julestrømpe, juleribba me sprø svør og julegava!

Æ glede mæ!

 

O’ herlige adventstid 21/12/2008

Filed under: Skriblerier — kruspersille @ 00:35

Juleferien har herved inntadd mitt liv med brask og bram. Eksamen e gjennomført og bestått med ekstra glans og æ har entra Evenesmark Boligfelt. Pepperkakehus har vi laga, gavan e pakka og vi har pynta tel jul. I mårra ska vi i skogen og plukke ut verdens fineste juletre.

Æ elske jula og alt som følge med den, og nu kan den rett&slett bare komme. For æ e klar!

Æ åpna luke 19 og 20 i julekalendern og fikk juleglede i gave…!

 

Min gamle dame

Filed under: Disse fine tingene,Kruspersille tenker seg om — kruspersille @ 00:27

Jeg vandrer opp trappen og bortover gangene, og de hvitkledde menneskene kikker på meg i det jeg kommer inn. Jeg går med faste skritt for jeg vet hvor hun bor. Langt i det fjerne ser jeg døren hennes. Den er lukket. Jeg åpner døren og går forsiktig inn. Sakte men sikkert kommer sengen til hennes til syne.
Jeg stiller meg ved sengekanten og øynene hennes kikker på meg. Jeg lurer på hva hun tenker. Forstår hun at vi er her? Vil hun fortelle oss noe? Hun sier ingenting, men hun er våken. Jeg tenker tilbake på hvordan hun en gang i tiden så ut. Hun er ikke lik seg selv….

Hun sover når vi drar. Jeg håper hun skal våkne ennå mange morgener.