Kruspersille

Inside we are all the Same

Røvern 16/11/2008

Filed under: Disse fine tingene — kruspersille @ 14:03

Da æ va på Evenskjær denna helga så æ en merksnodig lapp angående åpningstider på Røvern. Æ burde nok hatt bilde av den førr å virkelig få frem ka som egentlig sto der, men æ prøve å gjengi etter beste evne:

«Vi åpner som regel hver dag mellom 10 og 11. Noen ganger kan det hende vi åpner senere, men andre ganger åpner vi så tidlig som 9.30. Vi kan også åpne klokken 13 enkelte dager.
Vi stenger som regel hver dag klokken 16. Men av og til stenger vi kl.14, og andre ganger 15.30.
Noen ganger kan det hende vi ikke er her i det hele tatt, og at vi har stengt. Men vi burde jo være her…»

Så skal man på Røvern e det jaggu ikke sikkert dørn e åpen.

Reklamer
 

Kryssordløsning med ongan 14/11/2008

Filed under: Skriblerier — kruspersille @ 10:29

Samtale mellom lærervikar Anneli og to åtte år gamle eleva. Vi gjør kryssord.

-Der skal det være nåkka voksne ofte drikk, sir æ.
– Vin…? eller øl? sir jenta
-Neei, det e nåkka man bruke å ha i en kopp..
-Æ trur det e whiskey. Eller likør. E d likør? Eller konjakk? utbryt gutten
-ehhhh, nei det e nåkka svart og som de voksne drikk kvær ettermiddag….
-Åjaa, kaffe? sir dem i kor
-Jepp…..

Nån unga veit litt førr mye,vil æ påstå…

 

Snø 12/11/2008

Filed under: Skriblerier — kruspersille @ 16:03

Det snør,det snør, tiddelibom…
Det er det det gjør, tiddelibom
Nå snør det mye mer enn før
Tiddelibom,og huttemeg tuuuu!

Æ e så glad! Æ e nemlig ganske fornøyd med at det har snødd litt i natt. Da æ slo opp øyan i mårrest,så kunne æ nesten ikke tru det. Det så veldig fint ut med all snøen på trærn… Æ håpe det fortsette å snø fram tel helga,sånn at æ og Adrian kan dra ut å ake litt!!!!!! 🙂

..Tiddelibom,og huttemeg tuuu!

 

Heldiggrisen babe 09/11/2008

Filed under: Skriblerier — kruspersille @ 21:05

Ofte så e det de små tingan i livet som varme. Det kan være dine aller kjæreste tantebarn som glede dæ med sine smil, det kan være en himmelsk god kanelbolle som du sjøl har laga, det kan være et vennlig smil fra den ukjente mann i gata, og det kan være nån heilt fantastisk flotte ord fra en kjempesøt gutt.
Alle de her tingan varme på sin egen lille måte, og der&da i det øyeblikket kan man glemme hele omverdenen og kun fokusere på den eine tingen. Når ongan flire med sin herligste barnelatter kan du ikke gjøre anna enn å flire ilag med og tenke kor heldig du e som har så flotte onga. Når du spis den gode kanelbollen som e så fersk at du nesten brenn dæ, og smaken e så himmelsk at du håpe du aldri blir mett. Når den vennlige mannen smile tel dæ og du blir litt glad inni dæ fordi nån menneska e så snill&god. Eller når den kjempesøte gutten sir de heilt fantastiske ordan som du aldri hadde trudd du skulle få høre, men det treff dæ så hardt at du ikke vet ka du skal si.
Det e altså de små, vel som de store, tingan i livet som e viktig. Det e ikke ting som betyr nåkka: Det e slettes ikke viktig å vandre rundt i siste mote fra Paris, ha den hippeste mobiltelefon i verden eller de kuleste skoen. Man gjør ingenting med dissan tingan hvis du ikke har fantastiske menneska rundt dæ som faktisk bryr sæ om dæ. Æ e så heldig som har tantebarn som æ veit telle daga til æ kommer hjem, herlige venninne som ringe mæ mett på natta (i fylla) for å fortelle mæ at æ burde ha vært ilag me dem på fest, familie som spør katti æ kommer hjem neste gang (fordi de sikkert treng barnevakt.. 😛 ) og en ny spennanes venn som sir så fine ord at æ nesten rødme.

Æ e utrulig heldig,æ e rett og slett den nye heldiggrisen babe!

 

Merkedag 08/11/2008

Filed under: Skriblerier — kruspersille @ 21:57

Æ sett her og tenke telbake på mi tid i Tromsø. Har æ nån gang vært heime en lørdags kveld og ikke på byen på storfest? Æ tenke hardt, og det e virkelig vanskelig å huske, tel og med i eksamenstida har æ tatt mæ tid tel å dra ut på byen de lørdagskveldan. Æ sir ikke at æ har vært ute kvær helg i tre-fire år førr æ har faktisk hadde heime-i-bygda-helge, og da e d ikke så ofte æ fær ut på livet..
Vel, i allefall e detta en merkedag. Det e lørdagskveld, æ e på hybeln min, amundsen står i hylla, æ høre svak party-musikk i etasjan over, men æ sett her i de deiligste slaskeklær og har alldeles ikke tenkt mæ nån sted, -og æ ELSKE det! Æ kikke forsiktig bort på flaska med Amundsen som står der med sitt blanke innhold, men det friste mæ ikke i det heile tatt.
Æ har nettopp spist en deilig middag, tent masse stearinlys, spelt «Vil du bli millionær» og drukke to typa julebrus. (Har funne ut at Ringnes muligens slår Mack)
En meir avslappanes lørdagskveld skal man leite lenge etter, og meir avslappa skal den bli.
Når æ e ferdig med å skrive denna bloggen her skal æ kose mæ enda meir med det som e igjen av julebrus og kanskje æ ska være så crazy å ta fram julebroderiet mitt! Ja,jaggu skal æ vel gjøre det!

Også skal æ sette her i senga mi tel det blir ei grop i madrassen, og æ skal ikke engang irritere mæ over party-musikken om volumet går opp, førr æ har ikke tenkt å legge mæ tidlig!

 

Fritt Vilt 2 07/11/2008

Filed under: Skriblerier — kruspersille @ 01:08

Æ har nettopp sprunge inn døra på hybeln, låst døra og sjekka to ganga at den faktisk va låst, før æ kasta hodet forsiktig inn både på do og i selve rommet førr å sjekke at æ va aleina. Heilt aleina, som faktisk i den her sammenhengen e en bra ting. Æ har nemlig nettopp vært og sett skrekkfilm! Denna gruelige Fritt Vilt 2.

Vi satte oss ned i kinosalen og Maria skulle absolutt ha jakka i fange sitt. Nåkka som æ i grunn skjønte etterpå koffer ho ville ha. Det første minuttet av skrekkfilmen gikk særdeles bra, og adrenalinet hadde ikke fått pumpe nåkka særlig. Det kan jo kanskje skyldes at i det minuttet så va det introduksjon av korsn skuespellera som va i filmen. Etterkvært bynte det: Gang på gang på gang dukka det opp småskumle episoda og æ skvatt like grusomt kvær gang. Heldigvis satt ho ved sia mæ og va like redd. Kvær gang det bygde sæ opp mot å bli frøktelig, forferdelig skummelt så trekte hendern opp mot ansiktet og kanskje også innimellom holdt vi oss førr øran og hylte inni oss. Gud,så lettskremt det skal gå an å være, og detta utsette man sæ frivillig førr.
Mann sprang rundt og tok livet av folk, en etter en, med denna grusomme hakka si… Juu!

Alt i alt en bra film som klarte å skremme livskiten av oss begge to, men æ har altså ingen psykiske problema i ettertid. Æ trur ikke at denna avskyelige mann blir å hogge sæ gjennom døra mi med hakka si førr så å komme etter mæ og ta livet av mæ, heldigvis!

Æ ska nemlig la film være film, og virkelighet være virkelighet! God natt!

 

"Ha en fin kveill" 06/11/2008

Filed under: Skriblerier — kruspersille @ 10:20

Først så va d dagen før i går. Dagen da æ nemlig va så sur!
Alt va bare galt, og æ kunne sikkert sotte heile kvelden å ramsa opp ting som virkelig plaga mæ.
Æ hata Tromsø, æ hata at livet va kjedelig og at kanskje alt framover ville bli som ei anna rutina, æ hata at æ hadde så mye rot på hybeln, æ hata at det regna/snødde ute, æ likte ikke at æ hadde så lite mat i kjøleskapet og æ hærtes ikke gå på butikken for å hente nytt, æ hata folk som e førr feig tel å stå førr sæ sjøl og førr andre og heller overser, æ angra på at æ sovna på senga på ettermiddagen og sov altfor lenge…….og æ virkelig hata det at æ va så sur…!
Alt bynte sikkert klokka 08.00 den mårran når det skulle vise sæ at flye mitt skulle bli nesten 3 tima førrsinka pga tåke,og æ va trøtt og ikke hadde ei seng å legge mæ i…!
SÅ JA, æ hadde virkelig EN BAD DAY! Prøvde å græve med ned med en episode hotell cæsar,litt mat fra frysern, nån episoda SexInTheCity, og avlutta me Grey’s.

Så va d dagen i går. Æ fikk sove så lenge æ ville og valgte frivillig å gå på skolen. Der regna æ så blekket spruta og kunne si mæ passelig fornøyd klokka halv tre da æ gikk hjem med desidert flere regnestykka enn da æ kom. Æ følte mæ ivrig nåkka som førte te at æ meldte mæ på time på Sats. For avgårde førr å først gjøre nån ærenda på Jekta: Henta bilda på elkjøp og gikk rett på skobutikken for å finne mæ sko. Og der i hylla sto jaggu skoen som æ har håpt å finne,og plutselig va æ den nye eiern. (Nesten komisk at æ ikke klarte å finne et einaste par sko nu når æ va i oslo,måtte ty te Tromsø telslutt)
Så va tida klar førr å tyne sæ litt på Sats. En time med styrketrening i sal med søster’n sleit godt på kroppen,og æ va så sliten telslutt at æ skalv i alle muskelgruppen, men GUD så godt det kjentes!
Så va d igjen å hive sæ på bussen heim, og det va jo i grunn en komedie i sæ sjøl. En urkomisk og meget spesiell bussjåfør som ved kvært stopp sa så hyggelig: «Der ja, Vangberg versegod!Det va Vangberg! Ha en fin kveld!» I tillegg takka han alle førr at de va så flink å bruke refleks etterhvert som de kom på. Så mens man satt der kunne man ikke gjøre anna enn å smile førr sæ sjøl. Da æ gikk sjøl av bussen, hørte æ bussjåføren i bakgrunn si: «Ha en fin kveill…»
Ja, koffer i guds navn skulle æ ikke ha en FIN KVELD?? Ja gjett om æ skulle høre på denna bussjåføren. Sprang inn alt beinan kunne bære med, lagde mæ et herlig kveldsmåltid og satt me ned på senga. Selv da æ oppdaga at internettet mitt ikke blei å funke denna kvelden, ja, så gjorde det mæ virkelig ingenting!

Førr æ hadde nemlig en fin kveld 🙂