Kruspersille

Inside we are all the Same

Blogg fra hurtigbåten Tromsø-Harstad 28/11/2008

Filed under: Skriblerier — kruspersille @ 18:57

Ja, da sitt æ på hurtigbåten ute på det svarte havet i retning Harstad. Det e bekkmørkt ute, men det bryr æ mæ ikke om. Æ sitt nemlig her i øverste etasje og kose mæ på internett, drikk julebrus og spis en vaffel. Internettet e selvfølgelig sjit dårlig,og æ dett ut tel stadighet, men man kan vel ikkje forvente anna når man e mett på havet. (tvile på at Telenor har lagt opp nå særlig tel internettforhold her ute) Vaffelen, som æ fanken mæ betalte syvogtyve krone førr, minne mæ lite om en god og saftig vaffel; nei heller e den førferdelig tørr, og man skulle tru at den kanskje va stekt i forrige århundre, og æ har ingen intensjona om å spise den opp. Den ska få ligge der på pappfatet, halvspist og inntørka, også skal æ sende et olmt blikk tel den hyggelig kassadama når ho snur ryggen tel. Julebrusen som for øvrig e fra Macks bryggeri smake aldeles fortreffelig, har ingenting å utsette på den, nei!

På hurtigbåten e det mange slags folk, og æ elske å se på dem. Æ ser på dem og tenke ut ei historia om dem alle sammen. På mi venstre side sitt det en jenteflokk; en ganske kul jenteflokk som æ nesten e litt redd førr. (Æ hate småjenteflokka) De sitt der og har fylt bordet med alskens godsaker. Æ kjenne æ blir veldig misunnelig på det store, gule smågodtposen som de har på bordet… Historien om de her jenten kan være så mangt: Kanskje de skal på helgetur i Harstad? Eller kanskje det e et fotball-lag som ska spelle kamp? Kæm som egentlig veit, i alle fall så har æ skapt min egen lille historie i hodet.
På mi høyre side sitt det en haug med enslige menneska. Merkelig nok så har alle brilla. Merkelig tilfeldighet…. Og konduktøren (heite det konduktør på hurtigbåt?!) e en smule småkjekk, det vil æ påstå.
Jada, man kan sitte og se så mangt på en hurtigbåt på tur mot Harstad en fredagsettermiddag.

Når æ ankomme Harstad presis klokka 16.00, ska æ småspringe bort tel mamman min som e så snill og hente dattera si heim, også ska vi speede på sånn at vi kjapt kan entre Evenesmarka, den beste bygda på jord, og komme oss heim tel smågullan mine. Æ håpe Adrian vente på mæ og at æ får en kjempeklem. Samtidig så håpe æ at Mariell, lille pia, kommer GÅANES imot mæ. Lille prinsessa mi som har bynt å gå.

Evenesmark, i mitt hjerte og mitt sinn!

Reklamer
 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s