Ka e det me mannfolk, og vårres trang tel å bare MÅTTE ha dem?
De trur ofte at de bare kan buse rundt akkurat sånn som de vil, si akkurat ka de måtte ha løst å si og ikke minst bry sæ så lite som mulig. Æ e videre sjokkert,eller e æ nu egentlig det?!
De plage vette av dæ. Har du først oppdaga dem, så klare du ikke glømme dæm igjen med det første. Det skjer gang, på gang, på gang… og atter en gang!
Og de her krypan skal man liksom leve livet sitt med og alt det der? Hjelpes!
Mannfolk- så irriteranes, men likavel treng vi dem meir enn vi ane!
Kruspersille 