Kruspersille

Inside we are all the Same

Blogg fra hurtigbåten Tromsø-Harstad 28/11/2008

Filed under: Skriblerier — kruspersille @ 18:57

Ja, da sitt æ på hurtigbåten ute på det svarte havet i retning Harstad. Det e bekkmørkt ute, men det bryr æ mæ ikke om. Æ sitt nemlig her i øverste etasje og kose mæ på internett, drikk julebrus og spis en vaffel. Internettet e selvfølgelig sjit dårlig,og æ dett ut tel stadighet, men man kan vel ikkje forvente anna når man e mett på havet. (tvile på at Telenor har lagt opp nå særlig tel internettforhold her ute) Vaffelen, som æ fanken mæ betalte syvogtyve krone førr, minne mæ lite om en god og saftig vaffel; nei heller e den førferdelig tørr, og man skulle tru at den kanskje va stekt i forrige århundre, og æ har ingen intensjona om å spise den opp. Den ska få ligge der på pappfatet, halvspist og inntørka, også skal æ sende et olmt blikk tel den hyggelig kassadama når ho snur ryggen tel. Julebrusen som for øvrig e fra Macks bryggeri smake aldeles fortreffelig, har ingenting å utsette på den, nei!

På hurtigbåten e det mange slags folk, og æ elske å se på dem. Æ ser på dem og tenke ut ei historia om dem alle sammen. På mi venstre side sitt det en jenteflokk; en ganske kul jenteflokk som æ nesten e litt redd førr. (Æ hate småjenteflokka) De sitt der og har fylt bordet med alskens godsaker. Æ kjenne æ blir veldig misunnelig på det store, gule smågodtposen som de har på bordet… Historien om de her jenten kan være så mangt: Kanskje de skal på helgetur i Harstad? Eller kanskje det e et fotball-lag som ska spelle kamp? Kæm som egentlig veit, i alle fall så har æ skapt min egen lille historie i hodet.
På mi høyre side sitt det en haug med enslige menneska. Merkelig nok så har alle brilla. Merkelig tilfeldighet…. Og konduktøren (heite det konduktør på hurtigbåt?!) e en smule småkjekk, det vil æ påstå.
Jada, man kan sitte og se så mangt på en hurtigbåt på tur mot Harstad en fredagsettermiddag.

Når æ ankomme Harstad presis klokka 16.00, ska æ småspringe bort tel mamman min som e så snill og hente dattera si heim, også ska vi speede på sånn at vi kjapt kan entre Evenesmarka, den beste bygda på jord, og komme oss heim tel smågullan mine. Æ håpe Adrian vente på mæ og at æ får en kjempeklem. Samtidig så håpe æ at Mariell, lille pia, kommer GÅANES imot mæ. Lille prinsessa mi som har bynt å gå.

Evenesmark, i mitt hjerte og mitt sinn!

Advertisements
 

Ka skjedde med verden? 26/11/2008

Filed under: Skriblerier — kruspersille @ 22:56

Et svært,svært filosofisk spørsmål æ stille mæ sjøl her, men æ lure virkelig på kor ting gikk galt.
Æ jobbe innimellom som vikar så æ flyg imellom diverse skola her i Tromsø, og du kan tru æ får med mæ mye rart.

Ongan e frekk. Enormt frekk, og æ bynne å lure på om foreldran i det hele tatt har hørt om barneoppdragelse og den gode gamle folkeskikken?! Æ minnes da æ sjøl gikk på barneskolen,og kor høflig, snill og skoleflink æ va. Æ hadde heilt klart press på mæ fra øverste hold, men det va virkelig det som fungerte. Æ har selvfølgelig mine svin på skogen; Æ har ikke alltid vært lærerens yndling,nei. Æ kan svakt minnes en gang på barneskolen da æ og ei venninne skreiv ei grusom avhandling om lærern vårres, og da kan du si æ fikk store problema. Det heile endte mæ at æ fikk forbud mot å henge med den her venninna mi. En straff som svei!
En anna gang kan æ huske å ha vært enda meir grusom (men va selvfølgelig artig i øyeblikket) da æ, Maria og Elena kødderingte fra pappa sin hustelefon til en Netcom-mobil (fikk erfare skyhøy telefonregning etter det,ja) for å slenge drittkommentara om den personen, en stygg ring ho hadde på fingern og alle ryktan om de ho hadde hatt sex med… Jada, veldig voksent, men ka forsto man vel..?
Uansett,så e mange eleva nu tel dags heilt pyton. En gutt (7) presterte å rope «din kuk» tel en anna medelev, og æ syns jo det e heilt førferdelig at så små onga i d heile tatt kan sånne ord allerede. Andre eleva igjen bare går og slår tel andre, og det e liksom heilt greit.
Æ va også vitne tel ei handsopprekning midt i timen om kor mange som syns «Bertine» va dum.
Det va heilt klart eleva som kjempa om å rekke opp handa høyest, og da kjente æ at æ blei sint…

En anna episode æ hadde litt tidligere i høst, og som æ enda blir irritert av, va da æ hadde musikk med en klasse på mellomtrinnet. Æ kan godt forstå at de syns blokkfløyte e heilt grusomt, men hadde de trengt å prøve å ta livet av mæ med blokkfløyten sine?! Ja, du leste heilt rett! I timen fløyg det plutselig blokkfløyte rundt mæ og i alle andre retninge, og da va æ på et punkt kor æ nesten kunne ha gjort heilt makabre ting…. Gud så sint æ va, og igjen lurte æ på kor i helvette de her ongan va blitt oppdratt!

Det her minne mæ på en anna episode igjen, kor æ blei plassert i en gymsal under ei basketballturnering. Herregud,sir du kanskje, og det samme sir æ. Æ skulle være dommer for basketballkampa på mellomtrinn-nivå. Det gikk virkelig ikke særlig bra. Lite forstår æ av regla, og det va en heilt horribel opplevelse. Ikke blei det nåkka bedre når æ møtte æ gjeng unga på gangen litt seinar kor en av dem prestere å si: «Ååjaa,der e jo dommi….» Jada, ho mobba mæ,og syns Dommer=Dommi va så festlig… Onga altså!

Nei,vikarjobben e aldri lett, men det skal sies at det ikke alltid e like ille som detta. Man får virkelig bare håpe at ongan får litt mer respekt førr dæ når man faktisk skal inn i skolen og jobbe som ånkli lærer. Det kan jo bli spennanes…..

 

Te ære førr mannfolkan 25/11/2008

Filed under: Skriblerier — kruspersille @ 23:40

Ka e det me mannfolk, og vårres trang tel å bare MÅTTE ha dem?
De trur ofte at de bare kan buse rundt akkurat sånn som de vil, si akkurat ka de måtte ha løst å si og ikke minst bry sæ så lite som mulig. Æ e videre sjokkert,eller e æ nu egentlig det?!
De plage vette av dæ. Har du først oppdaga dem, så klare du ikke glømme dæm igjen med det første. Det skjer gang, på gang, på gang… og atter en gang!
Og de her krypan skal man liksom leve livet sitt med og alt det der? Hjelpes!

Mannfolk- så irriteranes, men likavel treng vi dem meir enn vi ane!

 

Merkelig drøm 2 23/11/2008

Filed under: Skriblerier — kruspersille @ 14:32

Æ har akkurat våkna på denna herlige søndagsmårran uten et snev av fyllesjuke, nåkka som hvertfall e heilt fantastisk. Skal slutte å fære ut førr godt!! 🙂 I allefall så har æ i natt hatt en enda sjukere drøm enn i siste blogginnlegg. Igjen en drøm som handle om forfølgelse, æ bynne å lure på ka det her betyr..?!

Vi e heime i huset vårres, og vi må springe rundt førr å gjømme oss. Æ står nede i kjellern på mitt gamle rom ilag me Elena og speide etter denna forfølgern. Plutselig ser vi en mørk skikkelse på yttersia, og han ser akkurat ut som den fyren som e med i Skrik-filman. Svart overdel med ei grusom maska og selvfølgelig en sånn krok. Vi blir sjitnervøs og spring inn på badet i kjellern mens vi tvihold på låsen. Han kommer inn i kjellern og liste sæ førbi døra kor vi står, og vi kikke i nøkkelhållet. Da ser vi at pappa går ilag me han,av en eller anna grunn.
Etterpå går vi ut fra badet og inn på et av soveromman førr å gjømme oss under dyna. Da kommer det ei ukjent jenta inn og ho sir at denna mannen e glad i å spise knokla….

Æ e glad æ våkna da æ gjorde det førr æ har aldri opplevd å få knoklan spist før. Æ har så vært å sjekka på drømmetyding.no og det står følgende om forfølgelse:

«Dette er en vanlig drøm og kan symbolisere et problem, en del av din personlighet, et mindreverdighetskompleks, eller en person du må bli kvitt. Drar forfølgeren innpå kan problemet øke, mens det motsatte vil skje hvis du løper raskere enn forfølgeren.»

Æ må gå inn i mæ sjøl, og finne ei løsning.

 

Merkelig drøm 22/11/2008

Filed under: Skriblerier — kruspersille @ 17:51

Her førr nån uke sia så drømte æ en litt merkelig drøm……

Æ e utfor hos Carina i Evenesmark og e i full sprint opp tel Leif sitt hus. Æ spring så fort føttern kan bære mæ, men det går sakte. Æ får liksom ikke føttern med mæ, men æ må komme æ inn i huset, og det fort! Æ ser endelig trappa, sprinte opp og smell igjen døra og låse. Spring så videre inn i huset, først tel stua kor æ låse veranda døra, også har æ et mål igjen: Æ e nødd å låse kjellerdøra også. Æ spurte bort tel den døra som føre ne tel kjellern og åpne den litt forsiktig. Høre æ nån der nede? Æ finn ut at æ ikke rekk å springe ned førr å låse,så æ låse den her døra som e oppe. Plutselig står Leif og Daniel ved sia av mæ her oppe og lure på ka æ gjør. Æ fortelle at æ må låse dørn, og at vi må gjømme oss på rommet rett ved sia. Så høre æ nån, æ veit ikke kor ifra. Men det e lyden av nåkka som hakke sæ gjennom døra……

SÅ våkne æ heldigvis…. Men en meget merkelig drøm….

 

Julebordstid

Filed under: Skriblerier — kruspersille @ 14:03
I går va det dags førr årets første (og einaste) julebord. Æ hadde vært på polet, litt mot min egen vilje, og kjøpt min tidligere gode venn Amundsen. Har jo nemlig bynt et nytt og bedre liv uten han som en av mine beste venna!!! 🙂 Uansett så va man egentlig pent nødt å ta han med sæ på denna festen. Æ pynta mæ i denna kjolen som e på bilde under. Æ vil si at det nok va en kjole heilt ulik mæ sjøl, men skal man være fin,så skal man være fin! Vil sjøl påstå at æ va ganske søt i den, og mine søte småsko.
Ellers så gikk julebordet okei. Æ boikotta den gruelige julematen…. Julemat frakta fra et eller anna sted,som sikkert har logge nån tima på boks, kor god kan den være.. Æ e stor tilhenger av sprø svor som selvfølgelig va veldig fraværanes!
Kvelden gikk som den sku: Promillen økte, men æ nådde aldri nån topp, og klokka halv tre gikk æ heim og la mæ!
(..og da verka det enda i mæ at æ ikke hadde fått vært på samefesten på driv……)
 

min fine nokia 5110 17/11/2008

Filed under: Skriblerier — kruspersille @ 18:28

Her en dag æ tok bussen heim la æ merke tel en gamling som drog fram telefon sin. En svær diger kloss av en mobiltelefon som så ut tel å være fra forrige århundre. Æ kom tel å tenke på min første kloss som æ fikk i 8.klasse: Det va en Nokia 5110, og man va ganske kul&heldig om man eide en sånn. En svær kloss med antenne som stakk ut… Fytte, den va gigantisk men god va den også. Aldri va man plaga, og strømmen kunne holde i ei uka, om ikkje meir.
Min neste telefon va en litt mindre telefon, men igjen en Nokia. Æ lure på om den heite 3310, æ huske virkelig ikke. Den va liten og handy. Lure på kor den tok veien…..?
Etter denna så fikk æ mæ en Nokia 6210, og det va et lite tilbakefall på kloss-størrelse. Den va jævli lang, men igjen ganske slank. Telefon blei sett på som en bissniss-telefon, men ka vesste man vel om d når man va 15 år.
I andre klasse på videregående kjøpte æ mæ en ny telefon, og denna gangen en lyseblå Nokia 7250i : min første telefon med fargeskjerm. En veldig fin telefon som va liten og handy, og hadde alt av moderne utstyr: kamera, mms,radio..osv En gang æ va så sint på min daværende kjæreste så kasta æ denna telefon i veggen, og i 2006 hang den såvidt sammen så da va d bare å kjøpe sæ en ny en. Denna gangen blei det en Samsuns D700, og det e den beste telefon æ nån gang har hatt. Det va sånn skyve-telefon, og det så ganske proft ut når man først satt i gang. Så va æ så lur å for på den største fyllekula natt t 1.mai 2006. Dansa heftig på dansegolve og oppdaga ikkje at telefon sakte glei ut av lomma, og borte blei den.. Bare et par uke gammel :/
Måtte selvfølgelig ordne mæ en ny en:
Denna gangen blei det en Sony Ericsson W-et eller anna. (den du har nu,carina) En kjempefintelefon som æ va meget godt fornøyd med, men også denna fikk litt hard medfart. (Måtte sende den en gang på reperasjon for teknisk feil da) Denna telefon bynte også å hangle litt, måtte teipe fast deksel og alt, og i januar 2008 bytta æ denna ut med en Samsung L-760, som æ forresten e strålanes fornøyd med…..! Opp med tommeln for Samsung!
Har hatt ett enormt forbruk av mobiltelefona, og æ va ikke klar over det før æ nu bynte å ramse dem opp! Hurra for miljøet!