Kruspersille

Inside we are all the Same

Driftige bønder 13/09/2008

Filed under: Skriblerier — kruspersille @ 18:32

«Potetopptaking klokka to»

Beskjeden va gitt, og da va det bare å troppe opp. Æ prøvde å holde motet oppe, og følte mæ egentlig ganske motivert,førr å ikke snakke om meget engasjert. Tusla ned i kjellern for å se om æ kunne finne mæ nån gamle lørve å ta på, helst nån gamle 80’tallsklær som mamma hadde spart tel sånne her anledninge. Fant mæ t slutt nån ganske fine lørve, og tredde støvlan på.

Her e et lite bilde før vi starte

Bak fjøsen ligg potetåkern vårres. I denna åkern har vi tilbrunge mange lange, kjedelige og ganske horrible tima. Vi har logge på kne førr å plokke opp potet for potet, ja æ trur faktisk vi fikk et sånt hat-forhold te potet. Potetopptaking va det verste som man blei tvunget med på. (Da va d ikke lenger nåkka galt med å bli pressa med på diverse fjellture og grusomt slitsomme skitura) Det kunne gå så langt at man gjerne håpa på, og ånkli leita etter unnskyldninge for å ikke delta. Unnskyldninge som man egentlig aldri hadde,og ikke kom man på nån gode heller. Så da blei det tel at man kvært år stilte opp i herlige 80’tallslørva i denna åkern,og i tillegg va d gjerne regnvær og skikkelig surt. Det gikk også så langt at pappa måtte lokke med belønning for å få opp humøret på de gretne døtrene sine. Det hjalp godt på å gå i åkern når du visste du ville få en hundrekroning eller to førr jobben. (Utrulig grådige onga som skulle ha betalt førr å plokke poteten de sjøl spiste te middag..)

Så i dag stilte æ opp i åkern med godt humør og masse arbeidsløst. Æ va ikke i godt humør fordi pappa hadde lovt mæ hundrelappa i belønning, førr det hadde han altså ikke gjort. Den tradisjon opphørte visst førr nån år sia. Her va æ altså heilt frivillig. Æ kjørte faktisk fra Tromsø og hjem førr å delta på detta artige arrangementet bak fjøsen på gården.

Da vi satte igang med å plukke potetan så merka æ jo klar endring fra de tidligere åran. Først og fremst så sukka ingen av oss førr kvær rad som blei grævd opp. Tvert i mot! Merka jo godt på tempoet at man ikke va så kjapp lenger, da det før i tida va om å plukke potetan om kapp. Æ å lillesøstern med kvær vårres bøtta sprang i ræserfart etter potetan førr å se kæm som klarte å fylle bøtta først. Ja,det kan du si va tider. Det som også va viktig før, va den o’store kaffepausen. Høydepunktet i åkern detta året va også heilt klart kaffepausen! Æ kjente æ gleda mæ tel å se ka mamma hadde putta i kurven detta året, og der satt vi: Bonden med alle sine fem småbønder på kvær vårres Felleskjøp-bøtta, bøtta fra ett århundre tilbake i tid, og knaska i oss sjokoladekake som mamma hadde bakt nån daga i forveien.


Her e vi i full aktivitet

Æ kjente faktisk at æ blei lei tel slutt. Æ og storesøstern dreiv sakte nedtelling rad for rad, og vi planla korsn vi raskest mulig skulle komme oss vekk derfra. Heldigvis (førr oss) så innholdt de siste raden svært lite potet, så nedtelling gikk over all forventning.

Det va årets potetopptaking og selv om æ ikke e nån hundrelappa rikere, så e æ fornøyd med at vi klarte oss detta året også!

Tilslutt et lite bilde fra da vi var ferdige. Lite potet på hengeren i år..

Reklamer
 

One Response to “Driftige bønder”

  1. […] Jeg er ganske hyggelig når jeg låser foreldrene mine ute sånn at de må sove i garasjen,  jeg har gjort noen helt syke ting som barn,  lukter tydeligvis ikke helt bra, og er en drifitg bondejente på gården. […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s